Hvem vil være med i den nye underklassen?

«Prekariatet» kaller professor Guy Standing «den nye samfunnsklassen» av mer eller mindre frivillige freelancere, midlertidig ansatte, løsarbeidere.

Livet til prekariatet er preget av utrygghet og stress og at skillet mellom arbeid og fritid er opphevet. De som tilhører denne klassen har ingen yrkesstolthet, og deres situasjon er prekær, de er alltid på jakt etter penger (Wikipedia).

Ny underklasse eller det nye hotte?

Prekariatet høres ikke ut som en gruppe noen av oss ønsker å tilhøre. Som en følge av globalisering og digitalisering vokser den frem under en krympende arbeiderklasse.globalisering.jpg

Bare en av ti i Norge jobber uten fast ansettelse. Anita Krohn Traaseth holdt et oppklarende og entusiastisk foredrag på Agderkonferansen denne uken, vel verdt halvtimen (skulle helst hørt mye mer!). Hun snakker om den fjerde industrielle revolusjonen, den digitale revolusjonen. I blogginnlegget Den fjerde «frustrerende» revolusjon utdyper hun og forklarer mange ting. For eksempel er det sånn at det ikke bare er snakk om mennesker som er «ofre» for et mindre trygt arbeidsliv, men også en ny generasjon som forventer å kunne jobbe på en annen måte. Digitale «natives», «millenials» kjennetegnes av (blant annet) å ha et friere syn på arbeidslivet. De ser ikke nevnte «skillet mellom jobb og fritid oppheves», som et problem. Oppvokst med internett er det normalen at jobb, skole, fritid flyter i hverandre.

Halleluja?

Deleøkonomi, digitalisering, revolusjon, frihet – det er lett å la seg rive med. Det er jo fryktelig spennende, og gøy, vi står oppi en brytning. Samtidig ringer det mange alarmklokker. For modellen vår, den norske modellen, er ikke rigget for løsarbeiderne. Hardt fremkjempede rettigheter gjelder ikke for meg.

Men må vi motarbeide for å unngå en ny, stor underklasse? 

Et paradoks verdt å merke seg, er offentlig sektors bruk av arbeidskraft uten faste kontrakter. Virksomheter som leverer tjenester til stat og kommune, står i beinharde anbudskonkurranser, der lavest pris vinner og uforutsigbarhet er regelen. Det gjør at sikkerhet nedprioriteres og ufaglærte dominerer på byggeplasser og at konsulenter på korte kontrakter står for utførelse av tjenester. Her har du prekariatet.

En god venn, som jobber som selvstendig næringsdrivende, sa:

  • «Kunne vi ikke fått litt mer fokus på fordelene med oss som velger å jobbe selvstendig? Ikke får vi pensjonspoeng, og ikke mottar vi ytelser fra NAV om noe skulle skje. Med mindre vi tegner skyhøye forsikringer»

Er det mulig å tenke seg, at vi kan la utviklingen skje, og samtidig ivareta oss som jobber på denne måten? Kan vi unngå dannelsen av en ny underklasse? Det er ingen som tjener på at vi ramler ut av velferdssystemet. Ikke samfunnsøkonomien heller (min freidige antakelse). Nei, så har det ikke vært sånn til nå da. Dagens ordninger med arbeidsgiveravgift og pensjonssparinger er ikke direkte overførbar.

Her må fagforeningene tenke nytt. Ikke svartmale, som er det eneste jeg har sett til nå. Eller må vi danne vår egne, kanskje? For vi vil også være med. Og vi blir flere.

 

 

 

 

Reklamer

2 kommentarer om “Hvem vil være med i den nye underklassen?

  1. Hei Marit, kan ikke være helt enkelt å satse på en slik nærmest totalt uavhengig arbeidssituasjon, men slik jeg kjenner deg så tror jeg du både har evner og styrke til å gjennomføre!
    Ønsker deg all lykke, stå på!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s